Alle kroker og kriker “rammes”! Overalt får “den nye mediavirkelighetet” store konsekvenser. Fra den lille familien hvor mor ikke “forstår” podens verden av fantasy og shot them all up, – til skolens famling, de digitale verktøyenes banalisering av  næringslivets shylockske griskhet, og selvsagt til den generelle mediaverdenens hjelpeløse forsøk på tilpassing.

En stund – i den tiden mac`erne og de windoze sinker førte sin argumentative krig om verdensherredømme på et ur-internetts blågrønne skjermer, var det en viss gemyttelighet over dette. En aksept på nølere, lurkere og det var liksom greit at mesteparten av verden holdt seg til den gamle verden og betraktet generasjonsargumentet om at sånn data var noe for ungdommen det..som helt legitimt.

Den legitimiteten er borte nå.

Brutalt.

…men ugjenndrivelig sant. Den nye mediavirkeligheten -en klode som nå medieres og formuleres, – og reformuleres igjennom og på, et internett som rommer vår felles – ikke fremtid, med definitive nåtid, på en kompromissløs måte, er ikke noe “vi eier” – den eier oss! Det kryr av alfakrøller og hashtags i de flammer som metamorfiserer Midtøsten og Nordafrika nå!

Våre barns framtid formes allerede av det nye. Selv her opp hos meg, langt fra byer og utøvd samtid, ser jeg det….

Og når jeg da leser Arianna Huffingtons artikkel, – omformes henne vinkel på medias dilemma til min egen vinkel på mitt fags, – pedagogikkens, dilemma. Og da handler artikkelen hennes om skolen og ikke avisene…!

Derfor får den siste setningen hennes en klang som følger meg inn i arbeidsdagen min!

Tar du den med inn i din?

Vi drøftet IKT og sosiale media i kollegiet i dag.

Vi også….

Kanskje finnes noen tanker som kunne være gode å ha sittende i (på) veggene, når “spydspissene” misjonerer ivrig og overkjørende og når de bekymrede messer om det verst tenkeliges hyppige forekomst….?

Jeg forsøkte å tenke meg dem slik:

Endelig ferdig!

Fokus, – eller begrunnelse, om du vil, – for den pedagogiske konsekvens som ligger (selvsagt) i det jeg kaller “Hyper-marxismen”.

(..og i den endelige versjonen er navn skrevet rett..!

Etter en frokost, som f. eks. kunne ha vært slik (!) – og som rommet en interessant samtale med EvaBra, var det klart for siste dagen av Ung3.

Forventningsfull opphoping ved døren. Hva skjer der inne…? Hva vil denne dagen bringe….

Det er gjort klar til nye ord – ord..og tørre halser…

Men: vi overrumples totalt!! En fantastisk åpning av dag 2! En konglomerat av ungdomskultur i øvre kvalitetssjikt kastes imot forsamlingen. Selvsikkert, elegant og …og igjen: det er disse som eier dette!

For noen vokalister de to var!

En duett som gnistret og glødet.

De vet hva de gjør, alle sammen, – og de vet både hvordan og hvorfor..

Innlevelsen – engasjementet er ekte.

Dette er deres symboler, ekspresjoner – kvaliteter. De er troverdige.

(alle-kan-bli-helt-usynelige-papparazzziziziser – kurset går selvsagt sin gang…)

Så er det Gjesvik. Som sier det samme: Du må vite hva det handler om, for å kunne komme i dialog. Du kan ikke kalle de som bryr seg mye om det du vet ingenting om, – for avhengige.

Innvolver deg! sier han.

“Lek”  jada, …..på samme måte som ALL sann kultur…..

Et glimrende foredrag, med alle de formidlingskvaliteter som et foredrag skal ha – i den multimodale sonen vi lever i nå.

………….

En hyggelig og systematisk, men i mine øyne unødvendig overfladisk svensk gjest avsluttet dagen for min del. Dette ble for uforfarlig. En hverken initierer eller motiverer til refleksjon bare ved å bruke spørsmålstegn….

Nå må vi reise. Ting skal rekkes, og det snør selvsagt!

Men en flott opplevelse, en inspirerende tur har det vært!

Gratulere til arrangør!

Konferansehotellnatten er ikke mørk.

Det er et slags evig lys i stille hotellkorridorer. En nattlysnatt hvor besjeling erstatter mørket….

Kullissene snakker med hverandre…lavmelt…i lange, sakte timer….

Atferd endrer seg. Figurasjonen endrer prioritering av deler av seg selv…

..og søker uoppnåelig kontakt…som sjelden sees av trøtte og syndende nattevandrere på vei fra bar til samme rom…

Eller oppstår kontakt…en gnist i et annet plan…?

ER det egentlig nå de viktige tekstene lages…?

Er det nå de viktige beksjedene mottas…?

Er røde puter en kode?

Tilsynelatende det komfortable, – men kanskje nettopp en uventet provokasjon?

Handler det om hvem som har og hvem som ikke har……en rød pute?

Blir de lagt tilbake…

Er det det det egentlig handler om? Små røde puter som bryter komforstandard, – provokasjoner som skaper uønskede fokuspunkter i en hårdnakket påstått symetri?

Den undringen får nattesøvnen bale med., til ringesignalet vekker korridorene i morgen tidlig, til konferansedag 2.

Endelig kom det som har manglet på de tonn av slik konferanser jeg har vært på opp igjennom årene!

Endelig, – endelig fikk ungdom selv ordet, ikke til klovnete pauseunderholdning, men til SINE saklige framlegg, til presentasjon av sine perspektiver, sine refleksjoner…!

Endelig!

Hun som snakket om Twitterbruk, snakket om dette på en insiktsfull måte. Javel? Hvorfor skulle hun ikke det?

Men, hun snakket også om, impliserte endringen i transparens, endringen i holdning til eksponering av det private, – jeg tolket hennes fortelling som en fortelling om det bevisste ego, om det handlende selvet!

Glitrende!

Det VAR det som manglet, ja!

Så kom hun som snakket om video og film. Om bevisstheten til den sammensatte “teksten” – om det alternative perspektivet på “tekst” -om det utvidede tekstbegrepet.

Et flott innlegg, framført med en eiers sikkerhet. Disse ungdommene er de som eier morgendagens mediaflora.

DE vet det. Det er det viktigste. Så kan heller ferdigstudiebelånte forenklere holde sin sammetalehvertårtaler omigjen og omigjen…..

Men – høflig og hensynsfull som ungdommen var: hun visste godt at salen var full av middelalderende bibliotekarer og pedagoger, – hun vet godt at en vinner ikke slikes aksept, med mindre enn viser kunnskap om og holdning til, – nettopp: den 2. verdenskrig. Så hun inkluderte den – tilhørerenes referansebgrep i faglig ansvarliget, – i sin presentasjon av sjangerbredde!

SÅ elegant! SÅ strategisk korrekt!

Bunnsolid og med en nesten umulig selvsikkerhet – en fremhevet hake som ikke overhodet fryktet salens mange vekttall, grader og nedstøvede holdninger til “eleven” – hun holdt et foredrag som utvilsomt sjelden nås på høgskolene og instituttene, både i innhold, framføring og bruk av “stillaser”. Nyyydelig metodisk bevissthet!

Så kom igjen, Høgskolen Stord – Haugesund: fram med friplasser og stipendier!

..og så, – som finalens finale kommer en ung musiker og forteller om sin refleksjon, sitt medium, slik det formidler hans kreativitet og eksperiment. Ubesværet. Lunt – om med akkurat de klangeksempler som trengtes! Legg merke til: han tretter ikke ut publikum med langvarig selvdyrkelse, nei, han ga små godt begrunnede smakebiter som gjør 300 tilhørere svært sultne på mer!

Ingen arbeidsdag i kunnskapsuniverset kan slutte bedre enn denne dagen gjorde!

Takk til ungdommer som tar formidlingsansvar, men også stor takk til arrangører som våger. VET og våger…!

Respekt! Jeg gleder meg allerede til UNG4!

…………

Så, etter en dag som avsluttes slik, kjentes det godt med en rusletur i gode, gamle Sandefjord:

Oppsøke hvalen. Det er visstnok den som egengang skapte denne smule by…

Gruble litt over utelivets natur….

..og passe på å ikke fly FOR høyt…..

(Ingen by for Superman, dette…?)

Så er vi der igjen.

Det står et menneske, med sitt lille hode. Lenger unna enn alle de andre.

Hun forteller …med stemme …snakker…..snakker….snakker…..og veggen bak er hvit og stille….

I beste fall viser den hvem som sponset….

Åpningen bør ikke være slik….

Ikke når temaet nettopp er bruk av IKT.

Masse mennesker! Dette er foran….det er enda flere bak!

Har alle disse, og bilene deres, kommet hit for å se det lille hodet der oppe..?

Vel, dette har vi opplevd så ofte. Disse tankene kan ikke bli nytenkte lenger…

………….

Men, npoe som åpenbart var nytt her på UNG3 er et stedlig grunnkurs i papparazzizsk fotoframferd…(?)

Del en: Husk: du er en lydløs hare som ingen ser! Så bare sprett rundt så mye du vil du!

Del 2: Folk finnes selvsagt bare til her i  verden for at du skal linse på dem! MEN: HUsk solblenderen! Først da føler folk seg skikkelig sett!

Del 3: Gjem deg gjerne bak andres rygg…..

…eller sørg for at du går i ett med omgivelsene.

Hmm.. artig! Gleder meg til å følge dette kurset disse to dagene!

Wold hadde en bra ting. I sitt foredrag viste han stillas på veggen.

Og det er fint. ( eller heter det selvsagt?)

Men Wold: ” Bedroom culture” ??!!

———

Nå er det lunsj.

(hvorfor må servitører være servitører akkurat når en setter seg for sent ned for å spise…?)

Så var det EvaBra!

Om tegning, – om bildebruk…

Jeg vet ikke helt hvor stor relevansen er: One Note og PowerPoint?! vel…liksom 2011 nå…..

Men ok: hun nevnte også verktøy som ligger i skyen, og hun viste Pixlr og Zu3D

Jeg savnet nok en mer overordnet fokusering på hvorfor og hvordan bilder og illustrasjoner..

Men flink foreleser, rolig og tydelig og tryggt og nært henvendt til sitt publikum..

…rolige fakter, fortellende suplement i fortellingen…stillas dette også!

…og “fotograf-alle-kan-bli-papparazzziizzas – kurset” går tydeligvis sin gang.

Plikskyldig avbilding av fortellerens positur…

men deretter:

En god fotograf dukker opp – overalt – hele tiden….

Men, – er også flink til å gjemme seg, gli i ett med omgivelsene. Her et elevarbeid knyttet til det å mestre lampettering mot hvit vegg.

En god papparazziziizizsafotograf….kan stole på…..

(right?)

Godt nytt år!

Hvor nye er egentlige årene, etter hvert som de kommer?

”Nytt” – betyr det ett til av samme type, bare ubrukt foreløpig?

En kan sikkert bruke en uendelighet av perspektiver på en slik refleksjon….

Jeg fikk bar så lyst til å forsøke å fremheve et aspekt knyttet til det mer og mer annerledes ved hvert nye år som kommer , – nå for tiden, i IKT sammenheng.

Det slår meg at alt hele tiden blir så mye mer og mer transparent! Det slår meg at den private sfæren blir mer og mer, om ikke mindre og mindre, så i hvert fall mindre og mindre interessant, – rett og slett fordi det interessante, alt som overhode måtte ha interesse, blir så mer og mer tilgjengelig!

Teknologien lager en synlighet, – noen vil kalle den ”avsløring” – som antagelig aldri før har forekommet! – i et tempo som antagelig aldri før har vært mulig, og i en global målestokk av hittil ukjent type…

Denne bloggen framhever aspekt jeg synes er fine…..

Men hvorfor tar jeg opp dette her? Jo, fordi for meg som pedagog betyr slik transparens at jeg nå bør (må?) akseptere at mine handlinger / mine kvaliteter som pedagog, kommer til syne langt utover det trygge klasserommet jeg kunne gjemme meg i ….i årene før….

Eller?

IKT i skolen… Har den manglende ”suksessen” noe med frykten for transparens å gjøre?

Finnes det lærere som ikke våger å la kollegaer, foresatte og direktorater få innsyn i hva de faktisk gjør, hva de faktisk får til i klasserommene sine? Finnes det lærere, – og skoler som system, som gjemmer profesjonen vår?

Det ville jo være ille.

Om det skulle være mulig, – i en tid hvor teknologi gjør det enkelt å vise fram skolen, klassens, elevenes ….og lærernes handlinger, – ville det ikke da være forkastelig å stritte i mot at foreldre kunne følge med, at næringsliv kunne se, at Akademia kunne forsøke å kjenne igjen forskningsbaserte handlinger og strategier…?

Ville ikke en fortsatt skjult skole bare bli en stadig dårligere og dårligere skole….?

Denne boken ga meg god næring til slike tanker:

Skolelevers dyktighet i ”det nye”, som jeg ser daglig, gir meg økende lyst til å la pedagogikken bli en profesjon preget av, og utviklet i, den transparens som nettopp elevenes engasjement  vokser i og næres av!

Godt Nytt – altså et enda mer annerledes,  – År til alle!

Så bra at vi har kunnskapsløftet! Så bra at vi har nr. 31 om “Kvalitet i skolen”, så bra vi har nr. 30 om “Kultur for læring”….!!

Så bra at vi innskjerper, når implementering av IKT i skolen gikk rett på trynet,  – den fagovergripende gyldighet IKT skal ha!

Så bra at vi har alle de godt bortgjemte forelesningene på IKT i læring relaterte høgskoler!

For bare se hva vi får da:

….en skole som “forbyr” verktøy uansett….

en skole som scannner elevenes maskiner for å “avsløre”  elevene….

en skole som liksom har oppdaget den store stygge ulven: “LimeWire” …i september 2009!!

Jøss!

Kanskje på tider å bytte noen roller?

Pedagoger inn i skolenes IKTfokus?

Lærerutdannerene og forskningsmiljøene vekk fra LMS sponsede samlinger med fine navneskilt, og ut i hverdag og evidens?

Gamle maskiner….Hp Pavlilion ze5200, – egentlig kasserte. Men jeg fikk lov å “leke Linux” med dem…

Har blitt de maskinene elevene ønsker å jobbe med….

“Men du vil ikke få brukt nettverksskriverne, da” sier IT ansvarlig…..
Å jo da. Ubunto intstallerer nettverksskriverne automatisk og glatt…og printer ut en nydelig testside!

Bruken på nett? Jeg koste meg med en test: Jeg la inn siste Opera – helt nye versjonen, – den siste av de tyngste, så å si…

Nydelig! Kjapt og smooth glir nettsider opp på disse “avskrevne maskinene”!

Skal vi snakke litt om økologisk og økonomisk bevissthet? Skal pedagoger vise vei…?
Ok! Fram med alle de gamle maskinene, og gi dem nytt liv!

Det er også en side av “Digital kompetanse”!