Konferansehotellnatten er ikke mørk.
Det er et slags evig lys i stille hotellkorridorer. En nattlysnatt hvor besjeling erstatter mørket….
Kullissene snakker med hverandre…lavmelt…i lange, sakte timer….
Atferd endrer seg. Figurasjonen endrer prioritering av deler av seg selv…
..og søker uoppnåelig kontakt…som sjelden sees av trøtte og syndende nattevandrere på vei fra bar til samme rom…
Eller oppstår kontakt…en gnist i et annet plan…?
ER det egentlig nå de viktige tekstene lages…?
Er det nå de viktige beksjedene mottas…?
Er røde puter en kode?
Tilsynelatende det komfortable, – men kanskje nettopp en uventet provokasjon?
Handler det om hvem som har og hvem som ikke har……en rød pute?
Blir de lagt tilbake…
Er det det det egentlig handler om? Små røde puter som bryter komforstandard, – provokasjoner som skaper uønskede fokuspunkter i en hårdnakket påstått symetri?
Den undringen får nattesøvnen bale med., til ringesignalet vekker korridorene i morgen tidlig, til konferansedag 2.
Legg igjen en kommentar
Ingen kommentarer så langt.
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
