Alle kroker og kriker “rammes”! Overalt får “den nye mediavirkelighetet” store konsekvenser. Fra den lille familien hvor mor ikke “forstår” podens verden av fantasy og shot them all up, – til skolens famling, de digitale verktøyenes banalisering av næringslivets shylockske griskhet, og selvsagt til den generelle mediaverdenens hjelpeløse forsøk på tilpassing.
En stund – i den tiden mac`erne og de windoze sinker førte sin argumentative krig om verdensherredømme på et ur-internetts blågrønne skjermer, var det en viss gemyttelighet over dette. En aksept på nølere, lurkere og det var liksom greit at mesteparten av verden holdt seg til den gamle verden og betraktet generasjonsargumentet om at sånn data var noe for ungdommen det..som helt legitimt.
Den legitimiteten er borte nå.
Brutalt.
…men ugjenndrivelig sant. Den nye mediavirkeligheten -en klode som nå medieres og formuleres, – og reformuleres igjennom og på, et internett som rommer vår felles – ikke fremtid, med definitive nåtid, på en kompromissløs måte, er ikke noe “vi eier” – den eier oss! Det kryr av alfakrøller og hashtags i de flammer som metamorfiserer Midtøsten og Nordafrika nå!
Våre barns framtid formes allerede av det nye. Selv her opp hos meg, langt fra byer og utøvd samtid, ser jeg det….
Og når jeg da leser Arianna Huffingtons artikkel, – omformes henne vinkel på medias dilemma til min egen vinkel på mitt fags, – pedagogikkens, dilemma. Og da handler artikkelen hennes om skolen og ikke avisene…!
Derfor får den siste setningen hennes en klang som følger meg inn i arbeidsdagen min!
Tar du den med inn i din?
