17: SÅ bra!!

redflie2-liten

Så bra at vi har kunnskapsløftet! Så bra at vi har nr. 31 om “Kvalitet i skolen”, så bra vi har nr. 30 om “Kultur for læring”….!!

Så bra at vi innskjerper, når implementering av IKT i skolen gikk rett på trynet,  – den fagovergripende gyldighet IKT skal ha!

Så bra at vi har alle de godt bortgjemte forelesningene på IKT i læring relaterte høgskoler!

For bare se hva vi får da:

lmslukkinsp

….en skole som “forbyr” verktøy uansett….

en skole som scannner elevenes maskiner for å “avsløre”  elevene….

en skole som liksom har oppdaget den store stygge ulven: “LimeWire” …i september 2009!!

Jøss!

Kanskje på tider å bytte noen roller?

Pedagoger inn i skolenes IKTfokus?

Lærerutdannerene og forskningsmiljøene vekk fra LMS sponsede samlinger med fine navneskilt, og ut i hverdag og evidens?

desnikasignatur-liten

Inn i skapene…!

ketsjupflue

Gamle maskiner….Hp Pavlilion ze5200, – egentlig kasserte. Men jeg fikk lov å “leke Linux” med dem…

Har blitt de maskinene elevene ønsker å jobbe med….

“Men du vil ikke få brukt nettverksskriverne, da” sier IT ansvarlig…..
Å jo da. Ubunto intstallerer nettverksskriverne automatisk og glatt…og printer ut en nydelig testside!

Bruken på nett? Jeg koste meg med en test: Jeg la inn siste Opera – helt nye versjonen, – den siste av de tyngste, så å si…

Nydelig! Kjapt og smooth glir nettsider opp på disse “avskrevne maskinene”!

Skal vi snakke litt om økologisk og økonomisk bevissthet? Skal pedagoger vise vei…?
Ok! Fram med alle de gamle maskinene, og gi dem nytt liv!

Det er også en side av “Digital kompetanse”!

desnikasignatur-liten

Transparens er fortsatt skremmende.

lillebill1

Jeg har noen blogger.

Noen av dem er det skikkelig fart over!

En med titusen besøk på noen måneder! Det er gøy det! Masse fagfolk i det området som bloggen berører som har lest og lest..

Det har blitt skrevet om den i fagtidsskrifter.

Den har blitt vist fram på høgskoler, og ligger i en pensumoversikt….!

Hva mer kan en blogger drømme om…:-)

Men….?

Underlig? Nesten ingen kommenterer den, – kommenterer den der på bloggstedet, på det åpne nettet…!

På emailer og telefoner, i lukkede LMS`er : joda! der får jeg masse kommetarer om den.

Men ingen tør å skrive der de synes….det åpne nettet er truende!

Transparens er fortsatt skremmende.

At informasjon finnes er ikke nytt.

At du synes når du beveger deg i nettets informasjonsunivers, det er det nye!

desnikasignatur-liten

Jeg gleder meg til torsdag!

faltflue2

Jeg gleder meg til torsdag!

For da skal elevene publisere det de har skrevet i Zoho, på hver sin wordpress konto!

Elevene i denne klassen bruker denne verktøyportalen, og vi bygger brukerkompetansen bit for bit.

Jobbingen med Zoho var en fryd denne uken! Teksbehandleren på www.zoho.com flyter som en drøm, lagrer stille undeveis, og ber kontant om filnavn og lagrer fila i samme interface! Helt glidende og uanstrengt!

På torsdag skal elevene legge den diktaten de skrev for å sjekke ut tilstanden når det gjelder direkte tale og hver – vært fenomenet, samt den tykke teksten om skolens drivhus, – ut som tre blogginnlegg på www.wordpress.com.

For å lære hva bloggsiter er, alle sammen. Noen bruker det allerede, men for de fleste blir det en ny erfaring.

Så kan jeg, som lærer, – gå inn å kommentere og veilede, og de foresatte kan se, – og bli med som kommentatorer om de vil!

Klart jeg gleder meg ! – dette kan jo bli en åpnet skole! :-)

Tom

//

Last opp en fil


Legg ved fil(er):

    Svar fra en mann:
    Livet er herlig! Hurra – hurra! Verktøyportalen er fin – og Zoho funker som bare det – er blitt fan allerede! Tenker å prøve det ut i min klasse også – har allerede linket verktøyportalen din til dem! Supert tiltak!
    Tenk om avisene ville skrive om entusiastene! Da ville de fått mange utrolig spennende historier!

    Last opp filer

    Legg ved fil(er):

      Svar fra en dame:
      Zoho var nytt for meg, takk for tips. Og ja, til deg som skrev over:, jeg er ikke mer enig.

      Last opp filer

      Legg ved fil(er):

        Svar fra en annen mann:
        Kjempestilig! Det må jo være 10 ganger mer motiverende for elevene å skrive for et publikum på nettet en å skrive kun for læreren.

        Hvor gamle er elevene dine?

        Last opp filer

        Legg ved fil(er):

          Tom Desnika Svar fra Tom Desnika:
          I denne omgangen 8-9 og 10, og – må jeg få tilføye: ikke akkurat elever som til nå har elsket skolen,da… :-)

          …………………………….

          Jeg husker: Vi hadde en elev i tre år. Det første han skrev på skolen overhodet, var på slutten av det tredje året. Da skrev han i Twitter….

          Og det første produktet han laget i en time, var en webside han laget i NVU….og sendte linken til lærere han likte…

          Så flyttet han.

          Jeg tenkte: Hva er egentlig det farligste med den mangelfulle IKTbevisstheten i skolen? Jo, det at om lærere ikke har bevissthet og kunnskap, literacy, – om IKT, så vil de ikke kunne se ressurser hos elever fra vår samtid! De vil ikke kjenne igjen tekstforming når den skjer, for de er mer opptatt av at Nettby og dess like må stenges! Fordi det er fysjfysjom, og ikke arenaer for levende språk og kultur!

          Så hva mener jeg da? Jo, enten får noen se til at lærere – pedagoger i dagens skole, har IKTDNA på sine fingertupper og IKTSEMANTIKK i sitt begrepsapparat, – eller så får man hive dem ut, og ikke la dem stenge unges utvikling og eksponering lenger!

          En ansetter vel ikke lenger lærere til å undervise i matematikk som ikke vet fram og bak på en linjal…?!

          desnikasignatur-liten

          Eleven(e)`s verktøyportal

          red

          Igjennom sommeren har jeg svermet over og studert mange web2 ressurser for å kunne lage en “verktøysamling” for elevene, som tilfredstiller “DEKTIKT” – “Demokratiske og Etiske Krav til IKT” …:-)

          Jeg endte opp med en begrenset samling, et begrenset utvalg, som både skulle evne produskjon av komplekse dokument i en ” første fase” , samhandlingsverktøy og publiseringsarena, – som også skulle være aktuelle og relevante for elevens egen bruk av IKT.

          Samlingen, “verktøyportalen” ble lagt ut på nett, slik at den kan nås igjennom URL, og eleven(e) fikk “verdiløse” bærbare PC`er med nyinnstallert Ubuntu!

          Dermed blir dette, slik jeg ser det, – en kraftpakke til nesten null kostnad!

          desnikasignatur-liten

          12: om å velge ut..

          gronneblogge

          Nettet rommer så formidable mengder ressurser, så mye at de nesten kveler seg selv!

          Hvordan skal jeg som lærer egentlig forholde meg til dette?

          Jeg fant ut at jeg måtte etablere en prosedyre for utvalg, som jeg kunne forsvare.

          Tre hensikter skulle ivaretas:

          1: Jeg skulle finn materiale som kan brukes i den undervisningen jeg vet jeg skal ha i den kommende perioden. Altså må jeg basere meg på en “kartlagt elev”, jeg må vite hva slags tema, tekster, utfordringer og illustrasjoner og motivasjonelle websider til min elev(er) må kunne tilby.

          Dersom jeg kan basere meg på slik utført kartlegging (og det kan jeg, heldigvis), så vil utvalget jeg velger ut være en viktig utgangspunkt og ledd i tilpassing av opplæringen.

          2: Materialet jeg vil bruke fra nettet, må være kjent i forkant, slik at jeg kan forberede meg og dyktiggjøre meg, og også tilrettelegge og designe læringshandlingen. Altså kan jeg ikke “finne det kvelden før” – det er lettvinthetsfristelsen som nettet byr på! Nei, jeg må finne det i mitt forberedelsesarbeid, og holde fast ved det, slik at jeg bygger kompetanse i bruken av det jeg har valgt ut.

          3: Det må være nettressurser som medfører at jeg utvikler meg som IKT brukende pedagog, også! Altså må jeg finne ressurser som utfordrer meg, og ikke bare eleven.

          4: De må kunne forsvares i en demokratisk etikk, altså være gratis og fritt tilgjengelige.

          Med utgangspunkt i hva jeg vet om mine elever styrker, interesser og behov brukte jeg en uke på “ekspedisjon i nettets urskog av ressurser” – og samlet inn nettsider som kunne være egnet. Deretter brukte jeg en uke på ytterligere vurdere dem, ( godt vi lærere har sommerferier å bruke til slikt!)- og så systematisere de som ble endelig valgt ut.

          Det ble seende slik ut:

          Dermed er en viktig didaktisk enhet på plass.

          Nå gjenstår å sette denne (disse) ressursene inn i metodikk og framdriftsplan.

          desnikasignatur-liten

          Elevportalen

          spider-a

          Den portalen eleven møter i sitt skolearbeid skal være strengt enkel og fokusert.

          Evne til å nyttiggjøre seg komplekse sider bygges ikke ved å begynne med det komplekse. Den bygges ved å bevege seg fra det enkle i struktur til det stadig mer komplekse, – stadig mer komplekse, etter hvert som anvenderkomeptanse utvikles og forstås relatert til funksjoner og produksjoner.

          Derfor ønsker jeg å lage et utgangspunkt som er mest mulig ”rent”.

          Portalen skal også være slik at eleven og de foresatte kan bruke den sammen, uten at fokus forvirres for mye, – iherdige foresatte kan lett finne andre steder å fokuser på i mer komplekse sider… :-)

          Portalen består av fem grunnleggende prinsipp:

          1: Lærestoff og utfordringer skal være eksplisitt knyttet til en tilgjengelig læreplantekst.

          2: Læringshandlingen skjer i en tredelt fase: a) forstå legitimitet (planverk) – b) tilgang på relevant lærestoff og c) muligheten til å presentere et produkt.

          3: Kontaktlærer, lærere og medelever skal kunne kontaktes og kommuniseres med.

          4: Rekkefølgen skal være låst, både for å styrke fokus og for å kunne implisere progresjon i didaktikken.

          5: Portalen skal ”skrives” i mest mulig tilgjengelig kode, slik at flest mulig lærere kan utvikle konstruksjonskompetanse.

          Så da ble den slik:

          ………………..

          Nå skal jeg forsøke å lage konkrete eksempler på ”tema” og på ”produksjon” – eksempler som kan prøves ut når skolehverdagen begynner! Putte litt substans i formen, så å si….

          desnikasignatur-liten

          Elevmaskinen

          krypp

          Snart er undervisningen i gang igjen.

          Jeg er en heldig pedagog. Min leder har latt meg få to maskiner jeg kan ”gjøre hva jeg vil med” – i forhold til mine tanker og påstander om fri og demokratisk IKT.

          Så nå lastes Ubuntu inn, og jeg sitter og grubler: ”Hva en elev ha på sin maskin?

          For det første har jeg tenkt å være svært tydelig på at dette en en skolemaskin, og har ingenting med elevens private bruk av IKT å gjøre, – bortsett da fra det selvfølgelige og sterkt tilsiktede faktum at den kompetanse bruken av skolemaskinen gir eleven, selvfølgelig egentlig er ment å skulle dyktiggjøre eleven i hennes egen private ikt bruk!

          Derfor vil jeg ikke bruke noen LMS. Elevene mine kommer sikkert ikke til å abonere på LMS`er i framtiden. Derfor vil jeg ikke bruke programvare som koster penge, heller….

          Og jeg vil legge meg tett opp til en bruk av nettet som vil kunne bidra til en ”à jour” iktkompetanse.

          Men hva eleven ha på sin skolemaskin?

          Officeprogrammer vil jeg la være online, og har tenkt å bruke www.zoho.com, både til produksjon og lagring av dokumenter. Så der kan skriving, regneark, presentasjon, og for den slags skyld huskelapper og kalender ligge….

          For meg er det viktig at eleven presenterer sine produkter.

          Dette ønsker jeg å kombinere med å gi eleven basiskunnskap om nettets funksjon: Eleven skal lage html sider og FTP`e disse til en serverplass, for å utøve ”mappe – indexfil – URL” konstruksjonen.

          Altså må jeg finne et fritt htmleditorprogram, et wysiwyg program, slik at det blir moro å lære eleven kodingens ”to sider”.

          Samlet gir dette viktig kunnskap om hvordan nettet fungerer.

          Jeg gransket dette en stund, prøvde mye og fant at jeg ville bruke Kompozer (www.NVU.org ), selv om den ikke er nettbasert.

          FTP program har Linux mange fine av, jeg velger gFtp!

          Så skal eleven kunne samhandle, med meg som lærer og med de andre elevene. Jeg velger www.SKYPE.com fordi dette er et kraftig program og et relevant program i elevens egen IKT hverdag, men også fordi det nå finnes mye god internasjonal metodeerfaring og gode bruksideer knyttet til dette programmet.

          Men eleven skal også kunne sende kortere, mer mikroaktige samhandlingsinitiativ og responser, så det etableres en egen skolekonto for eleven på www.twitter.com , og jeg kobler meg på som follower, og motsatt….

          Browser er et eget tema.

          Her er det mange å velge mellom, og de har alle det de felles at de er gode. Men de er også svært komplekse. Jeg vokste opp med Netscape, så jeg opplevde hvordan en god Geckobrowser “komplekserte” seg seg selv i hjel…..Navigator var vel det tyngste og mest “snuble i egne føtter” nettet til da hadde sett av browsere….

          Navigator og Netscape døde…og jeg synes jeg ser Firefox på vei mot noe av det samme.

          Samtidig: Det går mot en tid hvor mindre og mer mobile enheter blir mer relevante enn laptopper og desktopper, – derfor vil nok browsere eleven kommer til å bruke senere, være mer enkle og mer spesifikke.

          Epiphany virker som en egnet browser! Den kombinerer URL og søk på en god måte, og den er svært rask i sin enkelthet! Jeg bestemmer meg for å prøve ut den!

          De to laptoppene jeg hadde fått for å ”gjøre som jeg ville” med, hadde aldri fungert trådløst mot nettet. Det var noe eldre ACER maskiner, og de hadde ikke noe trådløs kompetanse i seg. Men jeg bare puttet inn et DLink AirPLus kort i sideslottet, og maskinen spratt opp på nettet. Jeg behøvde ikke restarte engang!

          Så må eleven ha en webbasert mailtjeneste. Den skal brukes som ryggraden i vår samhandling. GMAIL er god, og selv om jeg blir nysgjerrig på alternativer, så tror jeg ikke det finnes noen mailkonto som er nøkkel til så mange tjenester som GMAIL. Så jeg kunne valgt den. Men jeg ser nærmere på den mailtjenesten som ligger i www.zoho.com, og ser at dette er noe i fremgang!

          På samme måte som mail blir ryggrad i samhandling, så blir måten å presentere på, noe spesiell. Jeg ønsker at eleven skal presentere i bloggformatet. I www.wordpress.com , fordi det her kan lages komplekse dokumenter, og fordi omgjøring til pdf filer går svært greit!

          www.audacity.com tar seg av lyd! En fryd å bruke dette programmet!

          Tilslutt avrunder jeg elevens ”pakke” med bildebehandlingsprogrammet www.gimp.org , en delikatesse av et program! – og videoredigeringsprogrammet www.KINODV.org

          Så langt jeg har klart å tenke til nå, så skal dette kunne være en komplett verktøypakke for eleven.

          Da må jeg lage ”Dashbordet” eleven skal bruke:

          Den ble seende slik ut:

          elevmaskin

          Ikke før var jeg kommet så langt, så skjønte jeg jo at jeg måtte ha med en ressurs for tankekart! Det er en viktig verktøygruppe! Heldigvis hadde jeg fra før sjekket ut en del av disse, og valget var lett:

          mindomo

          Siden jeg allerede har begynt å “supplere” tok jeg med et stilig “lage tegning online” sted:

          artpad

          Neste økt blir å lage det nettstedet eleven finner og møter lærestoff og utfordringer!

          desnikasignatur-liten

          Notat fra en konferanse..

          konferanseillu

          En dag på konferanse. Enda en gang.

          Om IKT. Myntet på lærere.

          Først får en skilt, så en mappe…navneliste og brosjyrer….

          Den ene er tyngst, – tar mest plass. Det er LMS reklamen.

          Den andre forteller om neste konferanse. Koster 2000 kroner dagen, den. (Ja, ikke for lærere da. De betaler bare 1300, de…) Den konferansen har også mye om, – den samme LMS`en.

          Nåvel.

          Eller kanskje det nettopp er ” to the point”?

          For det handler kanskje ikke om IKT, – i en pedagogs anliggende, men om markedsandeler og aggressiv, om enn tilsynelatende sympatisk, markedsføring?

          Stor sal dette. Kinosal.

          Kinosal? De er jo beregnet på bruk av store lerret, de! Store visualiseringer som alle kan se.

          Men når de ”moderne” – IKT tema – arrangørene skal bruke den, så er det stille på lerretet.

          Små skyggelagte ansikter på en, er det en prekestol? – snakker til en kloss foran munnen, og en summende stemme fyller rommet så vidt, i all sin ensomhet.

          Lenge.

          Snakker.

          På lerretet er det stille, men lys nok til at det snakkende lille ansiktet er i absolutt motlys, og nok mer enn skygge  enn en person.

          Ikke mye multimodalt og kommunisende , dette.

          Pliktløp av prominens som forteller hvor ufattelig stolte de er, på vegne av de lokale arrangørene, og hvor mye arbeid de lokale har lagt ned i å vise sin eneståendehet…litt  obligatorisk lesing fra kunnskapsløftet, om basisferdigheter, – en avrunding om hvor viktige lærer er….og så er konferansen åpnet.

          Hovedforedrag.

          Den motlyseksponerte figuren beveger seg i hvert fall, og later til å ha et liv uavhengig av preksestolen.

          Selvfølgelig er det powerpoint….selvfølgelig med kompatibilitetsproblemer….

          Og så kommer det. Igjen. Som perler på den vanlige snora: om folks medievaner, den døende boka, boka på nett, om wikiipedia som premisset for forståelsen av prosumentbegrepet, om at mobiltelefon og web samhandler. (visste dere, det, dere?!)

          Krydret, – sukkret om du vil, som alltid, – med historier om katter som har kamera og tar ”morsomme” bilder.

          Salen ler og klapper. Lærere, dette, må vite. Har ikke sett slikt på nettet før, de!

          Avslutting.

          Finale nærmer seg. Selvfølgelig: ”grensen mellom det virtuelle og det virkelig viskes ut!” Oh! Big News! – som det var i 1980 årene.

          Til ingen nytte, dette.

          Menn. I 40 – 50 årene. Etter denne kommer en fra Sverige…

          Konferansen arrangeres på en vidregående skole.

          Elevene der, i hvertfall de vi får se, er kledd i røde gensere og hjelper til med lapputdeling og permutdeling og avkryssing på deltagerlister. I konferansesalen er de ikke.

          Jeg setter meg på en kafe ute i byen i pausen og skriver dette, i mens jeg tenker mine kommeralltidtanker:

          Kommeralltidtanke 1:

          Det skulle være forbudt å bruke ressurser, i hvertfall fra skoleverket, på konferanser om IKT, dersom ikke minst ¾ av deltagerene er under 18 år. Den aldersgruppen skulle vært, og bare de kan være, den reviderende og evaluerende kvalitetssikringen som burde vært pålagt slik lefling med realiteter knyttet til de unges liv.

          Kommeralltidtanke 2:

          Slipp andre til. Lett naive realister har hatt sin tid i dette temaet. Akkurat som kabelleggende teknokrater, bør de nå permitteres og overlates til andre deler av samfunnslivet.

          IKT, – og særlig i forhold til de unges læring, handler ikke lenger om søte metaforer eller ”fascinerende” teknologisk suffikser.

          Det handler om rå markedsimperialisme, telleskrittplyndring og ”outsourching”. Det handler om brutalt ekspanderte arenaer for sosiale og personlige nederlag og suksess, om gapestokker større enn vi noen gang har sett dem, – og om ærestinder og spotlights, høyere og sterkere enn noen gang før!

          IKT, – internett og webben, sosial eller ikke, er samfunnsvirkelighet. Underlagt sine historiske faser slik samfunnet ellers er det, og i integrasjon med samfunnet, ikke som en slags hensiktsmessig aplikasjon.

          Det er middelalder der nå. Domenedannelsens tid. Og den nådeløse og fanatiske imperialismen kommer raskere der.

          Så denne digitale kompetansen alle snakker om er et bedrag. Skolens oppdrag må være å gi elevene handlingskompetanse i samtiden sin. Da faller alt dette inn, det, – men da i det bruker og handlingsperspektiv som de unge, de lærende selv utøver. Møte dem der de er. I fremtidens startfelt.

          Og de er nettopp ikke på nasjonalbibliotekets database…eller i hvert fall ikke i ”de  voksnes LMS feller”

          Kommeralltidtanke 3:

          Lærere som bare bruker nettet – de passive informasjonshenterene, avisleserne og nettbankbrukerne, har ingen rolle i dette. De kan ta seg av andre ting.

          Elevene trenger samhandlende lærere, i forhold til bruk av IKT. De trenger lærere som selv kan, som selv handler, på de sanne og gyldige digitale arenaene. De trenger lærere som selv produserer og som selv viser hva det vil si å ta ansvar for egen produksjon, for egen digital handling. Bare de kan komme i dialog..

          Nå går jeg tur med hunden min….

          Neste sesjon:

          Men! Så dukker det opp noe forberedt og reflektert! Setter FriProg inn i en sosiologisk og historisk kontekst, og klarer å definere hva hun har som mål at vi, forsamlingen, skal huske etter denne samlingen.

          Og jammen klarer hun også å sette lys på de markedsmessige implikajsonene og avkler de fordekte motivene! Så bra!

          Hun fokuserer det demokratiske aspektet på en tydelig og god måte, ikke minst når det gjelder samhandling mellom skole og hjem.

          Når hun da også klarer å sette skolens agenda i Norge i dag, som kombinasjonen av kostnadseffektivitet og bedring av resultater og deltagelse, har hun med sin sesjon, gitt denne konferansen legitimitet!

          La meg så føye til: en god, nøktern og forberedt bruk av prosjektor, – og altså: selvfølgelig ikke powepoint her!

          Men så ramler det sammen, begrepene løper i hverandre og lager floke: Open source, fri programvare og gratis komersiell…..det hele rører seg til….

          En hyggelig mann forsikrer så om at på Linux er det aldri fare for ”ondsinnet kode”…og noen rare vrier om alt en kan få til Linux som ikke finnes fritt til windows…

          Polemikken mot Microsoft er påfallende og plump.

          Allikevel: Handler dette egentlig om ”free” programvare i økonomisk forstand? Handler det ikke mer om tilgjengelighet?

          Det er vel det tilgjengelige som skaper demokrati, ikke påstanden om at demokratiet er tilgjengelig?

          Hunden min og jeg går hjem. Lurer på om jeg finner en forelesning om pingviner på Second Life i kveld?

          desnikasignatur-liten

          Så jeg tenker, at når IKT går inn i skolen, som både verktøy, didaktikk og emne i seg selv, så forsvinner skolen slik vi kjenner den i dag.

          skole

          Evner og forutsetninger.
          Grunnskoleleven har krav på en undervisning basert på dette.

          Dessuten vil det være slik, i et nå livslangt læringsløp, at opplæring som ikke tar behørlig hensyn til evner og forutsetninger hos den lærende, neppe vil ha særlig stor relevans.

          Så når fjerdeklassingen er aktiv på Habbo og komponerer egen musikk på Mac`en sin, og når studenten finner webkonferansen med globale medstudenter mer givende enn en liten gruppe på et støvete høgskolerom, med frammøteplikten som primær begrunnelse, – da bør god læring ta utgangspunkt i slike preferanser og nyttiggjøre seg dem og utvikle dem videre.

          Dette kan neppe den etablerte skolen klare.

          Og da er det DEN, og ikke fokusgrad på IKT, fokuset på PCantall eller en slitsom oppgang av hva som til enhver tid er ”digital kompetanse”, – som må endres.

          En skole som fanger opp ” det nye” er en skole i endring, strukturell og selvendrende skole, – en læringshandling som formuleres i en dialog med elev og tilbud.

          Så jeg tenker, at når IKT går inn i skolen, som både verktøy, didaktikk og emne i seg selv, så forsvinner skolen slik vi kjenner den i dag.

          ”Skolen fra gammelt av” gjør sine motstøt, selvfølgelig: forsøker å ”paradigmisere” LMS`er og andre systemer som gir institusjonen makt til å lukke elever ut og inn, til å sile og fordele informasjon og framdrift. Men det er nok nytteløst av to grunner minst: for det første klarer skoler sjelden å anvende slik systemer på en troverdig og varig måte, – de ender opp som fomlete postkasser med mange rom, – for det andre er dette en form for ”digitalitet” som overhodet ikke gjelder i elevkulturen, verken for fjerdeklassingen eller for masterstudenten.

          For det primære med den digitale kulturen er friheten.

          Det primære med nett og nettverk er friheten og uavhengigheten. Kablede intranett og LMS er noe annet. Det er kontrollstrukturer, det.

          Så jeg tenker: det vi ser i dag er ikke IKT`ens inntog i skoleverket. Det vi ser er en ikke lenger gyldig læringsarena svinne hen, – bli erstattet av nye.

          desnikasignatur-liten